Det kan ikke tapes

Det kan ikke tapes, det man ikke våger

Hvilket liv er det?

Det er skummelt når det trygge tar over

Man pakker seg inn med murer og piggtråd

Av frykten for å bli avvist

Til slutt blir man nummen og stum

Et frastøtt løvblad i vinden

Du våget ikke inngå i høstens farger

Du finnes i det grå regnet

Hvor Amors brennhete pil

Slukner mot din ishud

Du rives opp innvendig

Av ensomhetens fortvilelse

Men ingenting er tapt

Fordi du ikke våget livet

Din sjel er abortert

Dine følelser er gravstøtter

På en overgrodd kirkegård

Andres øyne kan brenne

Av kjærlighet, hat og sjalusi

Disse blylodd du kastet i havet

Stranden er befengt

Med likene fra dine potensielle elskere

Du så en annen vei

Tråkket i glasskår

Fra dine ufødte barns tårer

De fant ingen omsorg

Bare sorg

Men kan man sørge over å ikke være født?

Til en verden av apati og egoisme

Der egenkjærligheten står sterkest

Der livet allerede er tapt, når man får det