Glassperspektiv

det minkende stjernelys

absorberte undersjøiske lykter

spiralformete galakser

utenforstående eksistens

tomheten i all visdom

fremmedgjort elskov

ditt ansikt

er kun damp

på livets vindu

denne amfibiemåne

du er kun et håndtak

unna

det grunne, ufarliggjorte

du merker ikke

dødens gjennomtrekk

Det sedvanlige diktet om våren

Du ventet ikke våren

etter at vinteren skiftet sin ham

du skinte for noe annet

gjennom trafikkens sørpefjord

og luftens vertikale eksoshær

når jordlaget skalperes

er du tålmodig forgjeves

din tankefylte lake

forherdet ustridighet

et utvendt innsiktskompleks

en tomhendt brudeferd

grantrær av porselen

de forkomne refleksstriper

omkommer ved deg

ikke betvil din fornektelse

eller fortvil din ekte

i marmorvulgariteten

enda maler himmelen

de treenige kornarter

ditt tresiffrete skjebnefort

kjernehindret

steintavle innskrift

uten tonekombinasjon

med de pinselrensede vokaler

du er stummet i tunger

våren forbyr deg talerettigheter

Våryr

Du kom med skodden

Trærne var hengslete

Etter blåsten

Og frosten

De grønne skudd

Vet ikke å visne

I de udødelige grener

Små striper av kosmos

Forbinder skogene

I sømmer av evighet

Mønsteret betar deg

Upålitelige tidsenheter

Skygger for vårspekteret

Bekken flommer over

Fremmanelsen

Jeg maner deg fram

Ikke fordi jeg må

Viljen er usannsynlig

Unektelig

Her og siden

Utenfor rommet

Ved kroken

Som jordkloden henger i

Atlas har mislyktes

Å opprettholde kosmos

Ikke hans livsgjerning

I det halve lille

Mennesket befant seg i

En kuvøse

Katatonisk

I marerittene

Våre liv tydes gjennom

Et sprinkleranlegg

Kan ikke slukke

Ildglørne

Oppover yggdrasil

Jotnene egler til kamp

Hva mante jeg frem?

Tro og håp

La oss bare håpe og tro

at det gode i oss

seirer og feirer

i mørketidene

når lysene er avrent

når viljen er utent

viljen til hjertekraft

bare avmakt

du ryster og ruster

mot skyhindringene

de velordnete rekker

av utfordringer

inni deg snurrer en pil

forstyrret

av de magnetiske poler

du må forsvinne

utelukke ditt kjød

spise det kaldhevede brød

lukten er forklamret

i steinebotanikken

ektefødte forhåpninger

stilnet i troen

på noe innenfor

ikke utenfor, oss

Intense Tanker

Intense Tanker

oppstykket og fragmentert

virkelighet

øsende regn

blikkskuret

så utrøstelig overtallige

sølvfallet

skuret

midt i alle voldshandlinger

av naturfedrene

klipp, klapp

nå kuttes strengen

som trygget deg

i din mors uterus

alt skriker mot grunnen

gjennom enhetene

samlingen av hudavskallinger

arr i jordskorpen

bare tre av fire hester

pruster

mens de venter i stallen

på å ri endeferden

den ene er over viddene

ubønnhørt, ubønnhørt

Sønnavind

Det sendrevne budskap

Hva siktet du mot?

Hvite strender og frodige kongeriker

Isteden frostskjær

Og glisne bredder

Her vi ikke vet å lengte

Under svalende palmer

Bare isblåste salmer

Har fast kurs hit

Ingen middelhavsdans

Eller bare armer

Tar vi deg imot med

Vi tråkker i ullstrømper

Med skinnstøvler

Ber vi om stødighet

Og sammensnekrede rammer

Hvor du kunne spikres inn