Et nytt dikt som skal handle om fristelse

En forførende vindtakt

skakende grener

blaserte enger

snøen hovner

jorden svulmer

en sen nytelse

speilvendte dyrespor

omfortolket kjærlighetsobjekt

fristende, listende

sjenerøs lukkethet

frosset blomsternektar

stivnet naturlibido

øm snøskuffel

skraper i issøvnen

før natten spirer

og fanger betrakteren

i sitt førklimaks

den etterlengtede blir monoton

får avkledd

menneskeligheten

frister enda mer

da

den ikke eier seg selv

kun en fantasifemmanelse

renheten i råheten

noe rives i stykker

et stumt, ufritt ideal

Har fått i oppdrag fra teatergruppa jeg er med i til å skrive et dikt/ å finne et dikt om fristelse. Jeg skrev dette ned mens jeg hørte på Peter Tsjaikovskij(Svanesjøen) Det gikk fort da, behagelig musikk som jeg lånte på biblioteket.

Det ensomme tre

Øverst på jordet

Utenfor skogsfaunaen

Ved gnagerboligen

Et komma for solen

Pilgrimsviddene

En bjørkesekt

Sønnavår

Sigende fra nattekar

Hvit sjeletemmer

Kosmisk banefart

Travende astronomer

Det uforkynnede

Rislinger i strået

Når det ruver

Av forenthet

Kallet ødsler

Hva freden lagret

Av nødens karosseri

Det blå, væskende

Innflytelse uten kontakt

Bukkende primstav

Ikke uten ringvirkninger

Steinsirkelen reises

Pegasus, hvor er du?

Himmelens ytterpunkt

Skyenes stengsel

Når månen kreperer

Tar du havets største perle

Åndene danser for deg

En gråmonoton fakkel

Du sender ditt blikk mot stjernene

De hilser ikke tilbake,

Fra tretoppenes hold

Samler du dine spyd

Det eneste man kan gi tilbake

Dine øyne intet organisk materiale

De ekte, trenger sjøens perlemaker

Mars og September

Mars og September møttes

Under veststjernen

Mars i motmæle

September i selvviskhet

Mars er lyktbæreren

September er fornektet den oppgave

Våren er streng - framstøter September

Lukket i sin ære

Mars fordunster

I himmelsk nåhet

Igjen er jeg hindret

Etterangrer September

Mars er krigsgeneralen

Forkledd som rød

Opprørskheten fordrives

I sin egen avstamning

De neste ti i dvale

Før neste kommando

Da solen i et hvitt skjær

Avglanser vår sivilisasjon

Sensommer melankoli

Vinden hufser

Snufser ved himmelen

Skyhagens pollen

Et blankt tørkle

Skinner gjennom tåken

Svir høsttrekket

Soppsankerens kurv

Gjemt i marken

Nattsvermers oversus

Flagrer for midtsommeren

Bakkenes soldun

Etter omvendingen

Natursalenes gjesteri

Svirrende humletapet

Svaledrag

Vi mingler i pastell

Fukten vegrer seg

Engene gulnes

Tørkebeltet strammer

Søyene lammer

Små sprintere

Forventningsfullt beite

Et stjerneteppe fosser

Og trosser det innsunkne jordeliv

Bankeånd

Dragsuget av vinter

Ved sommerstredet

Et jaget gufs

Et nyss av nærvær

Innhegningen

Av eldre tider

Nordvendt vindu

Drageamuletten

Kulldørken

Singlende melodi

Innpustet vinylspiller

Tabuers oppstuss

Vanvittiges sammenvevninger

En glødende sigar

Røykfritt værelse

Stueinngangen

Flytende inntrykk

Rottegift og stankens sevje

Utmattet bestefarsur

Før Greven svever

Over

Et bleket ansikt

Av kamuflert mørke

Våre livslys isner

Det kan ikke vinne

Det kan ikke vinne

Ei skadeskutt binne

Hva var motivet?

Skal vi la oss drive

Av tanker om hevn og hat

Nei, vær parat

For savnets klirring

Ikke mismotets forvirring

Brøl, for du lever!

Styrken er ditt never

Kjenn din osp og bjørk

Natten henger til tørk

På morgenklesstativet

Er du våken, kjenner du livet?

Noe strømmer ut av dine årer

Er du sterk nok til tårer

Åndsfullhet

Du er ikke lenge på let

Før artsfrenders felleskor

Hjertene er ikke kalde mot nord

Men, ett grep holdt om vår nakke

Vi etterlates brakke

En murvegg

Jeg gjemmer meg

Den strekker seg

Broen bøyer seg

Over metallsjøen

Broen er av tre

Muren en osmose

Av jern og stein

Hvor går man inn?

Når det er over

Sammenkjedningen

Av naturfabrikkene

Ensomheten forurenser

Hermetikklivene

Freden strever

I en blindgate

Mosens tertiære bedervelse

Er ferdet hen

Sjelepasset

Innskribert i muren

Fast, utholdende

En rank vegg

Sylklar

Kvasser munnåpningen

Tilgi disse skyers overtak

Verdens skapes mellom blikkets forvandling

Og det blåes varighet

Epileptisk tilstand

Ikke oppgi din stemme

Under disse forfrosne stemningsleier

Dette stedet

Berører dine kanter

Som nå befinner seg i fire dimensjoner

Dine nervesammensetninger

Eksploderer

I din personlighets fargemønster

Jeg kan nå se

Din ånde

Samsvare verdens ånde

Vår flamme

Over bakkenivå

Fargedimensjon

Det mørke klima

Evigtalende blomsterdryss

Unipolar sinnsstemning

Kvelden i glød

Hellig augustjord

Grønn perle

Misfarges av høst

Men kjærlighet venter

Bak påtent himmel

Fyrstikken du kaster

Blir stjerneskudd

Glassperspektiv

det minkende stjernelys

absorberte undersjøiske lykter

spiralformete galakser

utenforstående eksistens

tomheten i all visdom

fremmedgjort elskov

ditt ansikt

er kun damp

på livets vindu

denne amfibiemåne

du er kun et håndtak

unna

det grunne, ufarliggjorte

du merker ikke

dødens gjennomtrekk

Det sedvanlige diktet om våren

Du ventet ikke våren

etter at vinteren skiftet sin ham

du skinte for noe annet

gjennom trafikkens sørpefjord

og luftens vertikale eksoshær

når jordlaget skalperes

er du tålmodig forgjeves

din tankefylte lake

forherdet ustridighet

et utvendt innsiktskompleks

en tomhendt brudeferd

grantrær av porselen

de forkomne refleksstriper

omkommer ved deg

ikke betvil din fornektelse

eller fortvil din ekte

i marmorvulgariteten

enda maler himmelen

de treenige kornarter

ditt tresiffrete skjebnefort

kjernehindret

steintavle innskrift

uten tonekombinasjon

med de pinselrensede vokaler

du er stummet i tunger

våren forbyr deg talerettigheter

Våryr

Du kom med skodden

Trærne var hengslete

Etter blåsten

Og frosten

De grønne skudd

Vet ikke å visne

I de udødelige grener

Små striper av kosmos

Forbinder skogene

I sømmer av evighet

Mønsteret betar deg

Upålitelige tidsenheter

Skygger for vårspekteret

Bekken flommer over

Fremmanelsen

Jeg maner deg fram

Ikke fordi jeg må

Viljen er usannsynlig

Unektelig

Her og siden

Utenfor rommet

Ved kroken

Som jordkloden henger i

Atlas har mislyktes

Å opprettholde kosmos

Ikke hans livsgjerning

I det halve lille

Mennesket befant seg i

En kuvøse

Katatonisk

I marerittene

Våre liv tydes gjennom

Et sprinkleranlegg

Kan ikke slukke

Ildglørne

Oppover yggdrasil

Jotnene egler til kamp

Hva mante jeg frem?

Tro og håp

La oss bare håpe og tro

at det gode i oss

seirer og feirer

i mørketidene

når lysene er avrent

når viljen er utent

viljen til hjertekraft

bare avmakt

du ryster og ruster

mot skyhindringene

de velordnete rekker

av utfordringer

inni deg snurrer en pil

forstyrret

av de magnetiske poler

du må forsvinne

utelukke ditt kjød

spise det kaldhevede brød

lukten er forklamret

i steinebotanikken

ektefødte forhåpninger

stilnet i troen

på noe innenfor

ikke utenfor, oss

Intense Tanker

Intense Tanker

oppstykket og fragmentert

virkelighet

øsende regn

blikkskuret

så utrøstelig overtallige

sølvfallet

skuret

midt i alle voldshandlinger

av naturfedrene

klipp, klapp

nå kuttes strengen

som trygget deg

i din mors uterus

alt skriker mot grunnen

gjennom enhetene

samlingen av hudavskallinger

arr i jordskorpen

bare tre av fire hester

pruster

mens de venter i stallen

på å ri endeferden

den ene er over viddene

ubønnhørt, ubønnhørt

Sønnavind

Det sendrevne budskap

Hva siktet du mot?

Hvite strender og frodige kongeriker

Isteden frostskjær

Og glisne bredder

Her vi ikke vet å lengte

Under svalende palmer

Bare isblåste salmer

Har fast kurs hit

Ingen middelhavsdans

Eller bare armer

Tar vi deg imot med

Vi tråkker i ullstrømper

Med skinnstøvler

Ber vi om stødighet

Og sammensnekrede rammer

Hvor du kunne spikres inn

Siste åndedrag mot sommer

Vinden kjølner

Over sjøpanoramaet

Solskjæret

I bølgeviddene

Sølvskimrende sandsletter

Skiftende horisontskue

Transparente landganger

Atlanterhavsmatroser

Ingen kjærlighet om bord

Før skuten endrer kurs

Mot opplysningens strender

Våren i det rustne anker

Alle disse nautiske mil

Gjennom polarstrekningen

Det siste lungetrekk

Før vinteren grunnstøter

I det lysegrønne skimmer

Av Nordens sommeroase

Kun en luftspeiling

Når våre sinn klamres av frosten

Noe puster

Bak isdekket

Av glassmaneter

En etterlengtet ånd

Det siste trekk

 Boblene sprekker før overflaten