Hviskende vind

Hviskende vind mellom bladene

Trærne ved høstfeltet

Faller i september

Veden brenner

Ned i askegrunn

En blåflamme piper

Kvistene er døve

Murveggene gror innover

Universet knitrer

Når det sammentrekkes

Når evigheten opphopes

Av sotete drømmer

En signalimpuls

Fra ytterste bålsted i galaksen

Kulden mottar stjernestrålene

Stjernene faller

Av frostens fallitt

Nå opphører lyset

Ingen måler naturens hvilepuls

Månen falmer, blir borte

Fjellforgrunnen tilsløres

Innesnødd vredestue

Innesnødd vredestue

Vindusskraping med døve ører

Neglebitt ved ovnsmørket

Ingen fyrer i skyggeriket

Lyset brenner i øyeødet

Klørne flerrer hytteveggen

Hoggtennene av adamantium

Frykten klirrer som glass

Blodårene innsnevres

Nerveforbindelsene lader elektrisitet

Frostbitt mot den varme glo

Varbjørnen i Artemis vold

Grantrærne rykkes med roten

Etter siste dvale

Skodden blør mot landskapet

Månen skarp som en giljotin

De små avrettelser i kuldeveldet

Dype polarnetter

Innsjøens isningsmanøver

Fryser igjen porten til dødsriket

Levningene raller

Med knokkelorgelet

Livets skinndød

Et sort legeme ved bakketoppen

Evighetskomplekset spjæres

Innvollene faller ut