En forførende vindtakt
skakende grener
blaserte enger
snøen hovner
jorden svulmer
en sen nytelse
speilvendte dyrespor
omfortolket kjærlighetsobjekt
fristende, listende
sjenerøs lukkethet
frosset blomsternektar
stivnet naturlibido
øm snøskuffel
skraper i issøvnen
før natten spirer
og fanger betrakteren
i sitt førklimaks
den etterlengtede blir monoton
får avkledd
menneskeligheten
frister enda mer
da
den ikke eier seg selv
kun en fantasifemmanelse
renheten i råheten
noe rives i stykker
et stumt, ufritt ideal
Har fått i oppdrag fra teatergruppa jeg er med i til å skrive et dikt/ å finne et dikt om fristelse. Jeg skrev dette ned mens jeg hørte på Peter Tsjaikovskij(Svanesjøen) Det gikk fort da, behagelig musikk som jeg lånte på biblioteket.
