Et nytt dikt som skal handle om fristelse

En forførende vindtakt

skakende grener

blaserte enger

snøen hovner

jorden svulmer

en sen nytelse

speilvendte dyrespor

omfortolket kjærlighetsobjekt

fristende, listende

sjenerøs lukkethet

frosset blomsternektar

stivnet naturlibido

øm snøskuffel

skraper i issøvnen

før natten spirer

og fanger betrakteren

i sitt førklimaks

den etterlengtede blir monoton

får avkledd

menneskeligheten

frister enda mer

da

den ikke eier seg selv

kun en fantasifemmanelse

renheten i råheten

noe rives i stykker

et stumt, ufritt ideal

Har fått i oppdrag fra teatergruppa jeg er med i til å skrive et dikt/ å finne et dikt om fristelse. Jeg skrev dette ned mens jeg hørte på Peter Tsjaikovskij(Svanesjøen) Det gikk fort da, behagelig musikk som jeg lånte på biblioteket.

Det ensomme tre

Øverst på jordet

Utenfor skogsfaunaen

Ved gnagerboligen

Et komma for solen

Pilgrimsviddene

En bjørkesekt

Sønnavår

Sigende fra nattekar

Hvit sjeletemmer

Kosmisk banefart

Travende astronomer

Det uforkynnede

Rislinger i strået

Når det ruver

Av forenthet

Kallet ødsler

Hva freden lagret

Av nødens karosseri

Det blå, væskende

Innflytelse uten kontakt

Bukkende primstav

Ikke uten ringvirkninger

Steinsirkelen reises

Pegasus, hvor er du?

Himmelens ytterpunkt

Skyenes stengsel

Når månen kreperer

Tar du havets største perle

Åndene danser for deg

En gråmonoton fakkel

Du sender ditt blikk mot stjernene

De hilser ikke tilbake,

Fra tretoppenes hold

Samler du dine spyd

Det eneste man kan gi tilbake

Dine øyne intet organisk materiale

De ekte, trenger sjøens perlemaker

Mars og September

Mars og September møttes

Under veststjernen

Mars i motmæle

September i selvviskhet

Mars er lyktbæreren

September er fornektet den oppgave

Våren er streng - framstøter September

Lukket i sin ære

Mars fordunster

I himmelsk nåhet

Igjen er jeg hindret

Etterangrer September

Mars er krigsgeneralen

Forkledd som rød

Opprørskheten fordrives

I sin egen avstamning

De neste ti i dvale

Før neste kommando

Da solen i et hvitt skjær

Avglanser vår sivilisasjon

Sensommer melankoli

Vinden hufser

Snufser ved himmelen

Skyhagens pollen

Et blankt tørkle

Skinner gjennom tåken

Svir høsttrekket

Soppsankerens kurv

Gjemt i marken

Nattsvermers oversus

Flagrer for midtsommeren

Bakkenes soldun

Etter omvendingen

Natursalenes gjesteri

Svirrende humletapet

Svaledrag

Vi mingler i pastell

Fukten vegrer seg

Engene gulnes

Tørkebeltet strammer

Søyene lammer

Små sprintere

Forventningsfullt beite

Et stjerneteppe fosser

Og trosser det innsunkne jordeliv

Bankeånd

Dragsuget av vinter

Ved sommerstredet

Et jaget gufs

Et nyss av nærvær

Innhegningen

Av eldre tider

Nordvendt vindu

Drageamuletten

Kulldørken

Singlende melodi

Innpustet vinylspiller

Tabuers oppstuss

Vanvittiges sammenvevninger

En glødende sigar

Røykfritt værelse

Stueinngangen

Flytende inntrykk

Rottegift og stankens sevje

Utmattet bestefarsur

Før Greven svever

Over

Et bleket ansikt

Av kamuflert mørke

Våre livslys isner

Det kan ikke vinne

Det kan ikke vinne

Ei skadeskutt binne

Hva var motivet?

Skal vi la oss drive

Av tanker om hevn og hat

Nei, vær parat

For savnets klirring

Ikke mismotets forvirring

Brøl, for du lever!

Styrken er ditt never

Kjenn din osp og bjørk

Natten henger til tørk

På morgenklesstativet

Er du våken, kjenner du livet?

Noe strømmer ut av dine årer

Er du sterk nok til tårer

Åndsfullhet

Du er ikke lenge på let

Før artsfrenders felleskor

Hjertene er ikke kalde mot nord

Men, ett grep holdt om vår nakke

Vi etterlates brakke