Over mitt sjelelige legeme
Vandrer dovne skyer
På gylne himmelsletter
Det øde havet
Regner igjen og igjen
En hellighet blunker
Mot den sortkledde høstkvelden
Lar seg lokke
Glorien dekkes av sot
Fra det blåglødende sommerbålet
Et midlertidig mørke
Dekker den tilbaketrukne granskogen
Som er dømt
Til igjen, å synke i jorden
Glemmes, innenfor gressets tomrom
Grønt, og evig balanserende
Mellom illusjon og virkelighetens blodutgytelse
Nå klirrer sverdet
Solen avrunder sin bane
Trekker seg sammen, størkner
Når snøen glimrer av fortapte stjerner
En rot dras opp
Når livets sommer gjenoppleves
I vinterens forkalkede sinn
