Den skjevøyde bonden

Den skjevøyde bonden

Et lyn slo ned

I en gul bondes sinn

Hvilket lyn?

Usynlig, lydløst for omverdenen

Manifestert i øksens hugg

Som et skudd i noens panne

Samfunnsorden splittes

Slik som barnets hjernebark

Der ingen tanker

Utløper lenger

Bare blod

Politisirenene rauter

Morgenen sklir videre

I denne mordetappe

Høygaffelen ligger hjemme

I senga med bondens kone

Hun ligger i rød sateng

Bonden spanderte på henne

Da deres romantikk enda glødet

Nå gløder solen

Over landsbyødet

Døden knitrer ved hver dørstokk

Tregulvet knirker

Av bondens steg

Over gulvet

For å kysse sin kone

Høsten som sprudlende vin

Høsten som sprudlende vin

Etter sommerens musserende champagne

Himmelen dekkes av kakaokrem

Månen er en skrelt banan

Som ikke lyser mot deg

Du ligger under flere spadetak jord

Vinden sjangler over ditt kammer

Bladene krystalliserer seg rundt ditt hjerte

Uglene heler snøen for ulvespor

Noe biter i mørket

En ørret i elva

Intet fiskesnøre med maggot

Klipper dens urkloke skjegg

Natten ildner før nordlysets lydspekter

Forkvakler tausheten

Skjærer i rim

Kveler vindusrutene med frost

Tærer med sin ømhet

Skyenes koldbrann

Daggryets introspeksjon

Huldra i myra

Rister sin kuhale

Danser mot Bloksberg

Dine stive øyne, din avglansede iris

En rød, svidd demonisk skapning

Følger med