Den skjevøyde bonden
Et lyn slo ned
I en gul bondes sinn
Hvilket lyn?
Usynlig, lydløst for omverdenen
Manifestert i øksens hugg
Som et skudd i noens panne
Samfunnsorden splittes
Slik som barnets hjernebark
Der ingen tanker
Utløper lenger
Bare blod
Politisirenene rauter
Morgenen sklir videre
I denne mordetappe
Høygaffelen ligger hjemme
I senga med bondens kone
Hun ligger i rød sateng
Bonden spanderte på henne
Da deres romantikk enda glødet
Nå gløder solen
Over landsbyødet
Døden knitrer ved hver dørstokk
Tregulvet knirker
Av bondens steg
Over gulvet
For å kysse sin kone
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar