Drøvtyggende ensomhet
Etter nattens svevestøv
Som har lagt seg
Utenfor dagslyset
som du unngår
før din blåne
gråner
i en stiv maske
som du nasket
fra en tigger
uten referanser
fra døgnlykke
du så ikke det
gikk så vidt forbi
før du snittet
hjertet, lungene, drøvlene
i millimetertynne plansjer
som henger
vegg i vegg
med drøvtyggeren
og svelgeren
dysfagi
ingen magi
eller trylleformular
oppløser jeg- enheten
som du innehar
i din livsmangel
gledens kjemikalier oppløses
