De dytter deg
spytter ut ditt navn
du stanker av frykt
de enser det
nå må du løpe
fordi de sier det
roper det
utover hele skolegården
kråkene letter
fra metalltaket
tårene er din salve
regnet din forbarmer
ulydene minker
forbi skolegården
mot evighetskomplekset
du stanser
ved festningen
noe drypper
et åpent sår
på pannebrasken
skyene plastrer himmelen
sollyset koagulerer
du skjelver i gråt (t)
stødig er ditt indre smil
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar